Kommareglene

Det er sjelden jeg leser en tekst med perfekt kommatering. Selv de som kan kommareglene, gjør av og til feil, akkurat som man av og til skriver ord feil selv om man egentlig vet hvordan de staves, men da dreier det seg om slurv.

Noe annet er det når man gjør feil fordi man ikke kan kommareglene. De fleste norske tekstene jeg leser, både som språkvasker og som fritidsleser, har mange kommafeil, og det er åpenbart at det kommer av manglende kompetanse heller enn av manglende oppmerksomhet.

Det norske kommaet kalles et grammatisk fundert pausekomma. Det vil si at kommaet i prinsippet settes for å skille ut deler av setningen som markeres lydlig, samtidig som reglene i høy grad bygger på grammatisk analyse. Dette betyr at man for å kunne sette komma riktig må ha en viss grammatisk forståelse. Hvis jeg skal dømme etter majoriteten av de tekstene jeg språkvasker og korrekturleser, er det mange som mangler denne forståelsen.

Når man ser hvor få som behersker kommareglene, ikke minst i avisene, kan man spørre om hvorvidt det norske kommaet i det hele tatt er hensiktsmessig. Har det noe for seg å beholde kommaregler som så mange ikke mestrer? Jeg mener at det har det. Det grammatisk baserte kommaet fjerner (så langt det er mulig) tvetydigheter og gjør det derfor lettere å forstå teksten. Hvis vi ga slipp på det, ville det være et tap for det norske språket. Vi må heller prøve å finne ut hva vi kan gjøre for å styrke folks grammatikkunnskaper.

Det viktigste for å kunne sette komma riktig på norsk er å forstå hva en leddsetning er. En leddsetning er en setning som står som et ledd i en annen setning. Den kjennetegnes av at den som regel ikke gir selvstendig mening, som regel innledes av en underordnende konjunksjon og som regel skiller seg fra helsetningen i ordstillingen. Hvis man ikke setter komma etter en leddsetning, kan setningen bli tvetydig, eller det kan bli vanskelig å forstå den. En type leddsetning er relativsetningen. Den er en setning som er knyttet til et ledd i oversetningen med ord som der, dit, hvor og som. Hva hovedsetningens mening er, er avhengig av om man setter komma etter relativsetningen eller ikke (dette gjelder nødvendige relativsetninger; unødvendige relativsetninger skal ha komma både før og etter seg). Denne setningen er et eksempel på det:

Jeg møtte dem som kom i går.

Uten komma etter kom betyr denne setningen at det var dem som kom i går, jeg møtte. Dersom vi setter komma etter kom, betyr den at det var i går jeg møtte dem som kom.

På engelsk skal det imidlertid ikke være komma etter nødvendige relativsetninger. Det kan for øvrig være en av grunnene til at mange tror at det ikke skal være det på norsk heller; jeg ser at mange tror at de norske kommareglene er de samme som de engelske. Men klarer ikke engelsk seg bra uten komma der? Jeg vil si at det er en ulempe for det engelske språket at kommareglene ikke krever komma etter nødvendige relativsetninger, for det skaper ikke sjelden usikkerhet eller i det minste forsinket forståelse – man må stoppe opp når man leser, og se på konteksten for å forstå hva meningen er.

I motsatt ende står tysk og dansk, som har komma også før nødvendige relativsetninger, noe som gjør at man ikke ser forskjell på disse og unødvendige sådanne.

Konklusjonen er at de norske kommareglene er noe vi bør holde fast ved og overholde.

Jeg skrev at selv de beste av og til begår kommafeil. Jeg forventer ikke perfekt kommatering, men jeg ble meget overrasket over mengden kommafeil i Norsk referansegrammatikk. Jeg tenkte i utgangspunktet at hvis det er noen som kan kommareglene, så må det være forfatterne av et slikt verk, men slik er det åpenbart ikke. Og når selv fagfolkene – til og med noen av de fremste – ikke fullt ut behersker kommareglene, er det ikke annet å forvente enn at disse byr på utfordringer for folk flest.

Kommareglene finnes for øvrig her.

Ingen beslektede innlegg.