Språkrådet opprettet i 2009 en datatermgruppe som skal diskutere og komme med forslag til norske datatermer. De første resultatene fra dette arbeidet er tilgjengelige her.
Selv om det internasjonale dataspråket er engelsk og engelske datatermer brukes i mange språk, oppleves det som et savn av mange språkbevisste ikke å ha norske termer. I noen tilfeller, som termen podcast, vil den norske termen være kun en fornorsking av den engelske (podkast eller poddkast), men i de fleste tilfeller er det mulig å oversette termen til norsk.
Det vil nok være en del som aldri vil ønske å ta i bruk de norske termene. Man forstår jo de engelske termene, så hva er vitsen? vil de spørre. For mange er dette riktig, men ikke alle. Det er viktig å huske at datamaskiner og Internett ikke lenger brukes av kun «dataeksperter», men også av alle andre, av «folk flest». Internett er blitt en så integrert del av vår hverdag at det er viktig at de termene som brukes, er forståelige for alle brukere.
Det finnes dessuten flere hensyn å ta enn forståelse. Engelske termer passer ikke inn i det norske formverket, og det gjør at en tekst full av slike blir formelt og estetisk utiltalende. For meg og, tror jeg, mange andre som er opptatt av godt språk, framstår fremmedspråklige elementer i norsk som uskjønne. Bruken av dem er ofte et resultat av språklig latskap. Sist, men ikke minst kan man argumentere ut fra hensynet til språkbevaring. Dersom vi skal ha et norsk språk, bør vi streve etter å lage norske ord der vi kan, og fornorske ikke-norske ord der vi ikke kan. Dette er noe som gjelder for alle utenlandske (i dag i praksis engelske) termer. Det er riktignok flere direkteimporterte engelske ord i norsk allerede, men når det gjelder datatermer, dreier det seg om en hel terminologi.
Jeg synes datatermgruppen har gjort en god jobb, og jeg vil nøde så mange som mulig til å ta disse ordene i bruk.
Beslektede innlegg:
Del dette