Godt språk – språkvask, korrektur og oversettelse
RSSTwitterFacebookLinkedInGoogle+
  • Språktjenester
    • Introduksjon
    • Språkvask
    • Korrektur
    • Oversettelse
    • Manusløft
  • Kunder
  • Om Godt språk
  • Kontakt meg
  • Blogg
Ny nynorskrettskriving fra 2012 Oversettelse av Knud Illeris’ «Læring»

Pronomenbruk

Publisert 13. november 2011 under Språk

Aftenposten 2011-11-10

Aftenpostens forside 10. november 2011

Den 10. november 2011 hadde Aftenposten følgende tekst på forsiden:

«Miljø- og utviklingsminister Solheim hyller Deng Xiaoping. Han var Maos arvtager og styrte Kina fra 1976 til 1997.»

Det som påstås her, er at Erik Solheim overtok styringen av Kina etter Mao: «De personlige pronomenene han, hun, den, det, de viser normalt til en forgrunnsforestilling, dvs. vanligvis subjektet, i den foregående setningen», som Finn-Erik Vinje skriver i Moderne norsk (5. utg., s. 122–123).

Nå forstår jo selvsagt enhver ut fra konteksten og sin egen bakgrunnskunnskap at det er Deng Xiaoping, ikke Solheim, som var Maos arvtager. Men det er ikke alltid at konteksten eller bakgrunnskunnskapen fjerner enhver tvil om hvem det henvises til; faktisk er det svært ofte at den ikke gjør det.

Hvis man skal henvise til en bakgrunnsforestilling, det vil si et ikke-subjekt, og man vil være sikker på at man unngår tvetydighet, kan man enten bruke langpronomenene denne, dette eller disse («[…] hyller Deng Xiaoping. Denne var […]») eller gjenta det substantiviske uttrykket («[…] hyller Deng Xiaoping. Deng var […]»).

Noen velger som en nødutvei å sette inn en forklaring mellom tankestreker, i parentes eller mellom komma («[…] hyller Deng Xiaoping. Han – Deng – var […]». «Slike konstruksjoner er», som Vinje skriver, «sjelden vellykkede og […] bærer altfor tydelig preg av at skriveren har hatt strev med å gjøre formuleringen tydelig» (ibid.).

Aftenpostens bruk av han her er gangbar i muntlig tale – ja, de aller fleste ville antagelig uttrykke seg på samme måte. Og det går greit når man snakker direkte med noen, for da kan man spørre hvis man er usikker på meningen; når man snakker, kan man dessuten ved hjelp av trykk klargjøre hva eller hvem et pronomen henviser til. Denne muligheten finnes ikke i skriftlig språk. Derfor må det som er skrevet, være utvetydig, eller i hvert fall så utvetydig som språket tillater.

Der er imidlertid et trist faktum at denne regelen ser ut til å være ukjent for mange forfattere og profesjonelle oversettere i dag – og om ikke ukjent, så i hvert fall oversett.

Ingen beslektede innlegg.

Stikkord: Aftenposten • avisspråk • pronomen 
  • Del dette

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

  • Søk i nettsted

  • Siste blogginnlegg

    • Oversettelse av Knud Illeris’ «Læring»
    • Pronomenbruk
    • Ny nynorskrettskriving fra 2012
  • Bloggarkiv

  • Bloggstikkord

    Aftenposten avisspråk bedrift data datatermer engelsk facebook fokus forholdisme godt språk grammatikk helsetning i forhold til Internett komma kommareglene kommaregler leddsetning norsk nynorsk Orwell oversettelse parallellitet postmodernisme pronomen relativsetning rettskriving salg språk språkfeil språkkonsulent språknorm språkpolitikk språkregler Språkrådet subjektsregelen symmetri ufullstendig setning uselvstendig setning uvitenhet
Org.nr.: NO 984 097 646 MVA
Tlf.: 470 50 946 | E-post: post@godtsprak.no | Adresse:Betzy Kjelsbergs vei 15, 0486 Oslo
© 2012 Yngve Nordgård
PageLines by PageLines