Oslo-filharmonien har fått ny sjefdirigent, en 36 år gammel russer, som i Knut Olav Åmås’ intervju med ham i Aftenposten kalles Vasily Petrenko. Russerne bruker som kjent det kyrilliske alfabetet. Når vi skal skrive russiske navn med latinske bokstaver, må vi derfor transkribere (dvs. «overføre») dem. Problemet er at reglene for transkribering er forskjellige fra språk til språk. På engelsk heter det for eksempel «Tchaikovsky» (eller «Chaikovsky») og «Vyshny Volochek», mens vi på norsk skriver henholdsvis «Tsjajkovskij» og «Vysjnij Volotsjok». Det vil si: De som kjenner til disse transkriberingsreglene, skriver navnene slik. Det er det dessverre mange som ikke gjør, om man skal dømme etter hvordan russiske navn blir skrevet i avisene.

Dirigentens etternavn skrives «Petrenko» på både norsk og engelsk, men fornavnet hans transkriberes til «Vasilij» på norsk. Morgenbladet, Vårt land og programoversikten til NRK Radio greier å skrive dette riktig; ellers er det «Vasily» som gjelder. Til og med Oslo-filharmonien transkriberer dessverre navnet hans feil på sine nettsider.

Språkrådet har laget et eget skriv om transkribering av russiske navn. Det kan lastes ned her.

(Alle nettsider besøkt 21. februar 2013.)

Innlegget Transkribering av russiske navn ble først publisert på Godt språk.

Ingen beslektede innlegg.

Mens faste predikativer ikke kan sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller helt forandrer betydning, kommer frie predikativer som tillegg til hovedinnholdet i setningen og kan, i motsetning til faste predikativer, uttrykkes i en separat setning som føyes til den opprinnelige med konjunksjonen og; setningene uttrykker da to selvstendige hendelser eller tilstander: «tause sto de og stirret» kan uttrykkes som «de var tause, og de sto og stirret». Dessuten kan frie predikativer i mange tilfeller ses på som forkortelser av (adverbielle) leddsetninger; da må de kompletteres med subjunksjonen som: «som språkkonsulent irriterer jeg meg over alle kommafeilene i avisene» (det kan ikke hete «språkkonsulent irriterer jeg meg over alle kommafeilene i avisene») – dette kan uttrykkes som «fordi jeg er språkkonsulent, irriterer …». Det frie predikativet kan være en adjektivfrase eller en substantivfrase innledet av som, slik som i mine eksempler, en adjektivfrase innledet av som («som ung spilte hun cello»), et fast preposisjonsuttrykk («de fant hesten i live») eller en preposisjonsfrase med til («de valgte ham til leder»).

Hvervens predikativ er imidlertid ingen av disse, men et perfektum partisipp. Denne typen fritt predikativ er det – i motsetning til de andre formene – sjelden man ser på norsk. Den forekommer derimot ofte på engelsk, og Hvervens setning virker på meg som en syntaktisk anglisisme, altså en anglisisme på setningsnivå i stedet for på ordnivå. Forfatterne av Norsk referansegrammatikk (1997) godtar imidlertid denne typen fritt predikativ: «Predikativet kan også ha form av perfektum partisipp», skriver de (s. 758), og som (eneste) eksempel bruker de en setning fra Dag Solstads Roman 1987, «Ansatt i den lille avisa forsøkte jeg med stor nøysomhet å oppfylle mine plikter». Konstruksjonen må altså regnes som normrett og er blitt brukt av en av våre mest kritikerroste forfattere. Vellykket blir den imidlertid etter min mening likevel aldri. Hvis jeg skulle ha språkvasket Hvervens tekst, ville jeg ha omformulert setningen til følgende: «Fordi hun ble utsatt for overgrep i oppveksten, har hun organisert livet sitt som et forsvar, ikke bare mot overgrepet, men også mot noe større, mot selve samfunnet.» (I dette tilfellet skal det være komma etter «oppveksten» siden «fordi hun ble utsatt for overgrep i oppveksten» er en leddsetning).

Innlegget Perfektum partisipp som fritt predikativ ble først publisert på Godt språk.

Beslektede innlegg:

1. Kommareglene

Innlegget Ny språkstudie: Strukturelle likheter skyldes at effektiv kommunikasjon prioriteres ble først publisert på Godt språk.

Ingen beslektede innlegg.

Nå er det laget en D2-generator. D2 er, om noen ikke skulle vite det, Dagens Næringslivs fredagsmagasin. Generatoren lager perioder som denne: «To fotointeresserte popkometer med smak for det gode liv fikk pollenallergi. Nå har de sagt at de skal lære dyslektikere å bokse.»

Slike generatorer er underholdende fordi de demonstrerer hvor klisjépreget mye språkbruk er. Hvis ens måte å bruke språket på kan gjenskapes av en dataalgoritme, bør man høyst sannsynlig skjerpe seg.

Innlegget D2-generatoren ble først publisert på Godt språk.

Ingen beslektede innlegg.

Innlegget «Møt Windows 8» ble først publisert på Godt språk.

Beslektede innlegg:

1. «Med» i stedet for «sammen med»
2. Oversettelse av Knud Illeris’ «Læring»
3. Oversettelse av Simon Singhs og Edzard Ernsts «Bløff eller behandling?»

Innlegget NFS har fått nye nettsider ble først publisert på Godt språk.

Ingen beslektede innlegg.

«For deg som er under 30: Båndsalat er ingen pirrende pastarett, men et nyord av gammelt merke. Rørleggersprekk er også en gammel kjenning som får plass i boka ’Nyord i norsk’.»

Innlegget Ny utgave av «Nyord i norsk» ble først publisert på Godt språk.

Ingen beslektede innlegg.

Fra forlagets beskrivelse:

Det finnes en jungel av tilbud om alternativ behandling der ute, og det er ikke lett å finne fram blant terapeuter og remedier. Millioner av mennesker benytter seg av de mange tilbudene. Men hvordan kan vi vite hvilke behandlinger som virker, hvilke som ikke virker, og ikke minst – hvilke som kan være skadelige og kanskje farlige?

Denne boka gir deg det du trenger å vite om ulike typer behandlinger.

Innlegget Oversettelse av Simon Singhs og Edzard Ernsts «Bløff eller behandling?» ble først publisert på Godt språk.

Beslektede innlegg:

1. Oversettelse av Knud Illeris’ «Læring»

Innlegget Vær klar-plakaten ble først publisert på Godt språk.

Beslektede innlegg:

1. Norske datatermer

Den nye rettskrivinga for nynorsk er no lagd inn i nettutgåva av Nynorskordboka. Oppslagsord og bøyingar er oppdaterte i samsvar med ny rettskriving. Det er ingen sideformer (klammeformer) lenger verken i oppslagsord eller bøyingsformer.

Innlegget Ny nettutgave av Nynorskordboken ble først publisert på Godt språk.

Beslektede innlegg:

1. Ny nynorskrettskrivning fra 2012