Språkvask og korrektur
Å språkvaske en tekst vil si å gjøre den mer leservennlig og estetisk tilfredsstillende, sørge for at den har en logisk oppbygning, gi den et sakssvarende og stilistisk konsekvent uttrykk samt korrigere grammatiske feil. På setningsnivå kan det innebære å bytte ut enkelte ord, flytte om på leddene eller til og med skrive om hele setningen. På avsnittsnivå kan det dreie seg om å rokere eller stryke setninger.
En korrektur er en mindre omfattende prosess. Her retter man feil i grammatikk, ortografi (rettskrivning) og tegnsetting – man sørger altså for at teksten er formelt korrekt.
Når jeg språkvasker en tekst, retter jeg de rettskrivnings- og tegnsettingsfeilene jeg ser. Vær imidlertid oppmerksom på at alle tekster trenger en separat korrektur etter at forfatteren har rettet opp i henhold til språkvaskerens forslag. Språkvask og korrektur fordrer nemlig ulike lesemåter. Når man språkvasker, konsentrerer man seg primært om det semantiske (meningsinnholdet), og det er derfor sannsynlig at man vil gå glipp av en viss prosentandel av de eventuelle feilene i teksten, uansett hvor grundig man leser. Når man leser korrektur, konsentrerer man seg derimot om det formelle, idet man tar for gitt at teksten er semantisk korrekt; dermed er man i stand til å se ting man overser i en språkvask.
Både språkvask og korrektur kan gjøres enten digitalt (for eksempel ved hjelp av Microsoft Words eller OpenOffices spor-endringer-funksjon) eller på papir (jeg bruker tradisjonelle korrekturtegn). Begge måter har sine fordeler og ulemper.
En korrektur er en mindre omfattende prosess. Her retter man feil i grammatikk, ortografi (rettskrivning) og tegnsetting – man sørger altså for at teksten er formelt korrekt.
Når jeg språkvasker en tekst, retter jeg de rettskrivnings- og tegnsettingsfeilene jeg ser. Vær imidlertid oppmerksom på at alle tekster trenger en separat korrektur etter at forfatteren har rettet opp i henhold til språkvaskerens forslag. Språkvask og korrektur fordrer nemlig ulike lesemåter. Når man språkvasker, konsentrerer man seg primært om det semantiske (meningsinnholdet), og det er derfor sannsynlig at man vil gå glipp av en viss prosentandel av de eventuelle feilene i teksten, uansett hvor grundig man leser. Når man leser korrektur, konsentrerer man seg derimot om det formelle, idet man tar for gitt at teksten er semantisk korrekt; dermed er man i stand til å se ting man overser i en språkvask.
Både språkvask og korrektur kan gjøres enten digitalt (for eksempel ved hjelp av Microsoft Words eller OpenOffices spor-endringer-funksjon) eller på papir (jeg bruker tradisjonelle korrekturtegn). Begge måter har sine fordeler og ulemper.